Albert Camus - Den fremmede
«Det var like lysende solrødt som før. De små bølgene fra havet slo inn over sanden med sine raske og avdempete pulsslag. Jeg gikk langsomt i retning av knausene og jeg kjente at solen fikk det til å presse på under pannen. All den heten veltet seg mot meg og ville hindre meg i å komme videre. Og hver gang jeg følte dens varme åndedrag mot ansiktet, bet jeg tennene sammen og knyttet hendene i lommene, jeg var i helspenn for ikke å la meg overvelde solen og av dens gåtefulle rus den ga meg. For hvert kårdestøt av lys som sanden sendte ut fra et bleknet muslingskall eller et glasskår, spente musklene i kjeven seg. Det ble en lang tur»
Ein av pensumbøkene i RET206. Meget fin lesing.
gud så fint! <3
SvarSlettÅh, jeg har så lyst til å lese den!
SvarSlett